Ok, dette innlegget følger opp et tidligere denne uken da jeg foreslo…

Ok, dette innlegget følger opp et tidligere denne uken da jeg foreslo at dere kunne sende inn spørsmål til (døde) David for å få svar. I utgangspunktet syntes jeg det var en god idé, men så sendte dere meg 137 spørsmål, som fylte 29 sider da jeg skrev dem ut! Dere er gale! MEN. Uten tvil har dere stilt noen utmerkede spørsmål, noen jeg aldri har tenkt på å spørre noen før.

Så med det i tankene har David og jeg bestemt oss for å svare på så mange som mulig, men gjøre det over de neste ukene. Rett og slett fordi det er så mange gode spørsmål, og noen av dem krever mye arbeid for både David og meg. Disse svarene er ikke så utfyllende som jeg skulle ønske, men jeg skal skrive mer om hvert spørsmål når jeg kan.

David foreslo at jeg skulle gi dyptgående svar på de store spørsmålene i en bok. Hvis jeg får tid til det, sender jeg en kopi til alle som kommenterte det opprinnelige innlegget. Hvordan føles det å ikke ha en fysisk kropp? Og hvordan føles det å kunne se oss, høre oss og være rundt oss når vi ikke kan se deg? (Christina E) DAVID: Ja, vel, det er en skikkelig dyp en!

Først er det forvirrende fordi du er vant til å bevege armer og bein for å gjøre ting, men det er ingen armer og bein å bevege, så det er rart. Men du venner deg til det ganske raskt fordi du ikke trenger en kropp her, ingen har det. Det er som om det å ha en kropp virkelig tynger deg ned. Å være fri fra kroppen min er faktisk litt av en lettelse.

Når jeg tenker på å ha en kropp, liker jeg det ikke. Det føles skittent, sakte og fanget. Som, jeg husker alle smertene, bakrusene og du vet, og "kjøttfullheten" av det hele. Dere er litt ekle når du tenker på det, all den svetten og fisingen og shit, det er ikke hyggelig, kompis! Men, du vet, jeg husker hvordan det var, å ha en kropp, og jeg kan fortsatt føle det, på en måte, noen ganger.

Nei, det er mer som om jeg kan huske hvordan det er å ta på noen, det er et minne om å ta på. Når jeg tenker på det, husker jeg hvordan det føles å holde en golfkølle i hendene mine, eller smaken av en ordentlig brygg (god kopp te), eller vekten av Emily (datter) da jeg plukket henne opp. Alle de tingene, ja, jeg husker hvordan det føles.

SIMON: Hvordan føles det å kunne se, høre og være rundt oss når vi ikke kan se deg? DAVID: Ja, ja, ja. Nei, det krever mye tilvenning. Det er vanskelig i starten fordi jeg bare ville strekke meg ut og ta tak i ungen min og Sarah (kjæreste), du vet, det var vanskelig. Misforstå meg rett, det er ikke slik at de ikke kan se meg, og de føler meg definitivt noen ganger.

Emily er voksen, har sitt eget liv og tenker ikke så mye på meg. Hun husker meg ikke. På en måte er jeg glad for det, for jeg vil ikke at hun skal være så sentimental, ja, det ville bare ikke vært bra. Hør her, kompis, dette er viktig, ja, så sørg for at du skriver det ned; Jeg kan ikke forklare det ordentlig for deg fordi du ikke ville forstått det, men jeg kjenner ingen her som sitter rundt og er deprimert fordi dere ikke kan se oss.

Vi alle kommer oss videre, det er som om vi merker at dere tenker på oss, og vi vet at dere føler det når vi er i nærheten, og det er nok, de fleste av oss trenger ikke mer enn det. Dessuten er det bare et spørsmål om tid før dere alle er her borte, og prøver å presse dere inn i våre fine, ryddige liv ;-) Hvis jeg tenker på det, tror jeg det er mer et problem for dere, enn det er for oss.

Vi kan se og føle dere når vi vil. Og det er ikke så vanskelig som du tror for oss å få frem poenget vårt til dere hvis vi vil. Jeg er fortsatt en del av Emilys liv, jeg har vært der for å oppleve ting med henne som moren hennes aldri ville vært i stand til. Det er et annet liv for oss, og det er ganske bra, hvis du spør meg.

Vi skal la det spørsmålet ligge og gå videre til det neste. Når vi sørger og har det vanskelig her, påvirker det livet ditt David, der du er, og på hvilken måte? Vil det da være veldig vanskelig for deg å "nyte" der du er? (Bente K R) SIMON: La oss ta dette spørsmålet bit for bit. Det er et godt spørsmål, og jeg vil at svaret ditt skal være så tydelig som mulig.

DAVID: Ja, det gjør det. Så, ja, vi hører ikke ordene du snakker, men vi føler hva du mener. Så liksom, da Sarah sørget hardt og jeg tilbrakte mye tid rundt henne, følte jeg sorgen hennes, og det var vanskelig. Ingen av oss ønsker at de vi elsker skal ha så mye smerte, og så, ja, det gjør vondt. Men det påvirker ikke livene våre på noen måte, det er bare som om vi går gjennom sorgen sammen med deg.

Det holder oss ikke tilbake, med mindre vi vil at det skal gjøre det. Det er ingenting som holder oss tilbake fra, ting skjer her enten vi er ombord med dem eller ikke. Alle sørger når noen dør, det er bare slik det er. Det er det samme for oss. Da jeg døde, var jeg alvorlig opprørt i evigheter. Ja, sorg er det eneste ordet å bruke.

Jeg sørget, ikke fordi jeg var død, men fordi livet mitt plutselig ble endret, og jeg kunne ikke snakke med Sarah og Emily. Når dritten VIRKELIG treffer vifta, er det naturlig for folk å ta på og holde rundt hverandre, jeg tror det er naturen. Mitt problem var at jeg ikke kunne gjøre det, og det irriterte meg virkelig. SIMON: Koser du deg der borte?

DAVID: Ting endrer seg når du kommer hit, noen ting er bare annerledes. Det er ingenting av det, jeg vet ikke hvordan jeg skal si det. . . det er ingenting av den konstante støyen i hodet ditt. Alt er lettere, mer avslappet. Det er vanskelig å forklare. Det er som om det er en rolig bris som jeg er en del av, det er ingen som løper rundt og jager penger, sex, "fremgang".

Vi ser ofte på dere og rister på hodet LOL. Dere løper rundt som gale, for ingenting. Ja, jeg koser meg. Jeg elsker å være rundt Emily og føle hva hun føler. Jeg har ikke gått glipp av noe, jeg har fortsatt vært faren hennes. Du husker Haç (Haçienda nattklubb), forestill deg å være der og føle alt, hele atmosfæren, enkeltpersoner, grupper av mennesker, forestill deg å kunne føle det hele!

Elsker det! Det er en annen måte å oppleve alt på, det er alt. Husk da vi pleide å dra på fisketur? Forestill deg å kunne føle alt som har med det å gjøre. Det er mye større og bedre enn bare å være der og oppleve det fra en persons perspektiv. Du føler det hele, roen, forventningen, søvnigheten, mangelen på fokus og øyeblikkelig rent fokus når du får fisk.

Før du føler det selv, kommer du ikke til å få det, du vil ikke forstå det. Livet er annerledes her, det er bare annerledes. Jeg er ikke sikker på om jeg svarte på den damens spørsmål. . . SIMON: Ikke bekymre deg, kompis, du gjorde det bra. Ok, det er her vi skal forlate David og spørsmålene dine. Jeg skal sette meg ned med ham i helgen og stille noen flere spørsmål.

Jeg håper dere har funnet svarene hans interessante. Simon Rett under her skal jeg lime inn den originale engelske teksten. . . . Annonse: READINGER KOSTER 1,500kr. De er personlige, spesifikke og detaljerte. Jeg gjør et poeng av å skrive nøyaktig det jeg ser, jeg endrer det ikke på noen måte for at det skal være lettere å lese.

Hver reading er lengre enn 2 A4-sider og tar minst to timer å skrive. Jeg gir hver reading den respekten den fortjener og den tiden den trenger, enten det er to timer eller seks. Jeg har jobbet som synsk, medium og healer i nesten tretti år, jeg elsker det jeg gjør, og er stolt av det. Hvis du vil ha en reading, send meg en melding på Messenger, så tar vi det derfra.

Hvis du føler deg modig, så Vipps til nummer 469 46 054, og send en melding til meg etterpå. Jeg jobber med hver reading i den rekkefølgen den mottas. Jeg håper uken din går bra, Facebook-folkens! . . . ORIGINALE ENGELSKE TEKSTEN . . Okay, this post follows on from one earlier this week when I suggested you could send in questions for (dead) David to answer.

Initially, I thought it was a good idea, but then you sent me 137 questions, which filled 29 pages when I printed them out! You lot are crazy! BUT. Without doubt, you have asked some excellent questions, one’s I never thought to ask anyone before. So with that in mind, David and I have decided to answer as many as possible, but do so over the next few weeks.

Simply because there are so many good questions and some of them require a lot of work for both David and me. These answers are not as expansive as I would like, but I will write more about each question when I can. David suggested I provide in depth answers to the big questions in a book. If I get around to that, I will send a copy to everyone who commented on the original post.

How does it feel to not have a physical body? And how does it feel to be able to see us, hear us and be around us when we can't see you? (Christina Eriksen) DAVID: Yeah, well that’s a real deep one! At first it is confusing because you are used to moving your arms and legs to do stuff, but there’s no arms and legs to move, so it’s weird.

But you get used to it pretty quick because you don’t need a body here, no one has one. It’s like having a body really weighs you down. Being free from my body is actually a bit of a relief. When I think about having a body, I don’t like it. It feels dirty, slow, and trapped. Like, I remember all the aches and pains, the hangovers and you know, and the “meatiness” of it all.

You lot are a bit gross when you think about it, all that sweat and farts and shit, it’s not nice, mate! But, you know, I remember what it was like, having a body and I can still feel it, sort of, sometimes. Nah, it’s more like I can remember what it’s like to touch someone, it’s a memory of touching. When I think about it, I remember what it feels like to hold a golf club in my hands, or the taste of a proper brew (nice cup of tea), or the weight of Emily (daughter) when I picked her up.

All that stuff, yeah, I remember what it feels like. SIMON: How does it feel to be able to see, hear and be around us when we can’t see you? DAVID: Yeah, yeah, yeah. No, that takes a lot of getting used to. It’s difficult at the start because I just wanted to reach out and grab hold of my kid and Sarah (girlfriend), you know, it was hard.

Don’t get me wrong, it’s not like they can’t see me and they definitely feel me sometimes. Emily is grown up, has her own life and doesn’t think about me much. She doesn’t remember me. In a way, I’m happy for it because I don’t want her being all maudlin, yeah, that just wouldn’t be good. Here, mate, this is important, yeah, so make sure you write it down; I can’t explain it properly to you because you wouldn’t get it, but I don’t know anyone here who sits around all depressed because you lot can’t see us.

We all get on with it, it’s like we notice you thinking about us, and we know that you feel it when we are around, and that’s enough, most of us don’t need more than that. Besides, it’s only a matter of time until all you lot are over here, trying to push yourselves into our nice, tidy lives ;-) If I think about it, I think it’s more of a problem for you lot, than it is for us.

We can see and feel you whenever we want. And, it’s not as difficult as you think for us to get our point across to you if we want. I am still part of Emily’s life, I’ve been around to experience things with her that her Mum would never be able to. It’s a different life for us and it’s pretty good, if you ask me. We are going to leave that question alone, and move on to the next one.

When we grieve and have a hard time here, does it affect your life David, where you are, and in what way? Will it then be very difficult for you to "enjoy" where you are? (Bente Kristin Rognskog) SIMON: Let’s take this question piece by piece. It’s a good question and I want your answer to be as clear as possible. DAVID: Aye, it does.

So, yeah, we don’t hear the words you speak, but we feel what you mean. So like, when Sarah was grieving hard and I was spending a lot of time around her, I felt her grief, and it was difficult. None of us wants the people they love to be in such pain and so, yeah, it hurts. But it doesn’t affect our lives in any way, it’s just like we are going through the grief with you.

It doesn’t hold us back, unless we want it to.There is nothing to hold us back from, things happen here whether we are on board with them or not. Everyone grieves when someone dies, that’s just the way it is. It’s the same for us. When I died, I was seriously upset for ages. Yeah, grief is the only word to use. I grieved, not because I was dead, but because suddenly my life was changed and I couldn’t talk to Sarah and Emily.

When shit REALLY hits the fan, it’s natural for people to touch and hold each other, I think it’s nature. My problem was that I couldn’t do it, and it really pissed me off. SIMON: Do you enjoy yourself over there? Things change when you get here, some things are just different. There is none of that, I don’t know how to say it. . . there’s none of that constant noise in your head.

Everything is easier, more chilled out. It’s hard to explain. It’s like there’s a calm breeze that I’m part of, there’s no rushing around chasing money, sex, “progress”. We often look at you lot and shake our heads LOL. You’re all running around like crazy, for nothing. Yeah, I enjoy myself. I love being around Emily and feeling what she feels.

I haven’t missed out on anything, I’ve still been her Dad. You remember the Haç (Haçienda night club), imagine being there and feeling everything, the whole atmosphere, individual people, groups of people, imagine being able to feel it all! Love it! It’s a different way of experiencing everything, that’s all. Remember when we used to go fishing?

Imagine being able to feel everything to do with it. It’s much bigger and better than just being there and experiencing it from one person’s perspective. You feel the whole thing, the calmness, the anticipation, the sleepiness, the lack of focus and instant pure focus when you get a fish. Until you feel it for yourself, you aren’t going to get it, you won’t understand it.

Life is different here, it’s just different. I’m not sure I answered that lady’s question. . . SIMON: Don’t worry mate, you did fine. Okay, this is where we are going to leave David and your questions. I will sit down with him over the weekend and ask some more questions. I hope you have found his answers interesting. Simon . . .

Annonse: READINGER KOSTER 1,500kr. De er personlige, spesifikke og detaljerte. Jeg gjør et poeng av å skrive nøyaktig det jeg ser, jeg endrer det ikke på noen måte for at det skal være lettere å lese. Hver reading er lengre enn 2 A4-sider og tar minst to timer å skrive. Jeg gir hver reading den respekten den fortjener og den tiden den trenger, enten det er to timer eller seks.

Jeg har jobbet som synsk, medium og healer i nesten tretti år, jeg elsker det jeg gjør, og er stolt av det. Hvis du vil ha en reading, send meg en melding på Messenger, så tar vi det derfra. Hvis du føler deg modig, så Vipps til nummer 469 46 054, og send en melding til meg etterpå. Jeg jobber med hver reading i den rekkefølgen den mottas.

Jeg håper uken din går bra, Facebook-folkens!