Dette innlegget følger opp et tidligere der min gode venn (døde) David…

Dette innlegget følger opp et tidligere der min gode venn (døde) David tilbød seg å svare på spørsmålene deres. Dere stilte 29 sider med spørsmål og blåste hodet mitt! Uansett, her er flere svar på spørsmålene dere stilte. Jeg legger ut en lenke til det opprinnelige innlegget i kommentarfeltet. Hei David! Vet/forstår/muligens lærer du av noen på den andre siden at du kommer til å dø rett før det skjer? (Mona F.) SIMON: God morgen, kompis!

Så her er vi igjen, jeg har gledet meg til å prate, men tiden har ikke vært på min side. For å komme rett til saken, fikk du noen anelse om at du kom til å dø? Var det noen som fortalte deg det, eller fikk du en følelse om det? DAVID: Ja, jeg vet ikke om det. Jeg visste ingenting om hva som kom til å skje før det hele startet.

Du vet når du får det plutselige adrenalinkicket og øynene dine blir store og du er helt fokusert på alt, vel, det fikk jeg. Men jeg hadde ikke tid til å tenke på noe. Jeg tenkte, "F**k!" og så var det det, lyset sluknet, til jeg våknet. Så, nei, jeg fikk ingen anelse om at jeg faktisk kom til å dø, nei. SIMON: Hva mener du med, "til jeg våknet"?

DAVID: Vel ja, jeg våknet! Du vet hva jeg mener. Lyset sluknet, ingenting. Så vidt jeg kunne forstå var jeg i en (bil)ulykke og var bevisstløs. Og så våknet jeg, men jeg var ikke i bilen min, jeg sto på veiskulderen (siden av motorveien) og så på vraket. Det var litt surrealistisk for å være ærlig. Jeg tenkte, for faen, for et rot.

Det var som om noen hadde tatt en gigantisk boksåpner til bilen min og kastet alle bitene overalt. SIMON: Så du fikk ingen anelse om at du kom til å dø, du fikk ingen illevarslende følelse tidligere på dagen om at noe kom til å skje, ingen døde venner eller slektninger som fortalte deg noe, ingenting sånt? DAVID: Nei, beklager kompis.

Misforstå meg rett, det er folk som vet at det kommer til å skje, som Peter, du vet, Alex' pappa. Han visste det, han fortsatte å si det, og kjerringa hans fortsatte å be for ham. Det hjalp ikke, gjorde det vel! SIMON: Dette leder oss fint over til et spørsmål stilt av Toril SD: Når en person dør veldig plutselig, for eksempel i en uventet ulykke, forstår sjelen da at den er død med en gang, eller "henger den igjen" før den innser hva som har skjedd og går videre til den andre siden?

DAVID: Ok, vel, det er forskjellig for alle. I mitt tilfelle var det litt av begge deler, det er som om du er der, men du er ikke der. Du ser hva som skjer, men du er egentlig ikke en del av det. Som, jeg visste at noe var på gang da jeg så bestefar Arthur stå på kanten (kanten av motorveien). Men likevel, ja, jeg følte at jeg var litt fast, jeg fortsatte å tenke dumme ting som, å jeg burde fortelle politiet at de ikke må ringe kjerringa mi, fordi hun ville bekymre seg hvis hun fikk en telefon fra dem.

Og jeg syntes det var litt frekt at ingen av ambulansepersonellet ville snakke med meg (David ler). Jeg var i skikkelig sjokk, mann! Å ja, og jeg fortsatte å tenke at jeg måtte få golfkøllene mine ut av bagasjerommet før de tar bilen bort. Det er dumt når du tenker på det. SIMON: Du sa at det er forskjellig for alle. Så noen folk vet med en gang at de er døde, og andre bruker litt lenger tid?

DAVID: Ja, det er det. Alle er forskjellige. Alle vet, ja, at de er døde, til slutt. Det er ikke som om du ikke merker det. Og jeg tror det avhenger av hvem du har som kommer for å fortelle deg at du er død. Jeg antar det er derfor det er noen du kjenner. Det er litt av et sjokk, liksom. Noen folk klamrer seg virkelig til livet helt på slutten, jeg har sett det.

Å dø er ikke vanskelig kompis, men når de holder fast for hardt på slutten. . . nei, det er bedre å bare følge strømmen. Men det finnes alle slags, ja. Du møtte aldri bestefaren min, han hatet golf, så ikke poenget. Han likte ikke engang cricket! SIMON: Jeg er nysgjerrig, hva sa bestefaren din da du så ham? Var det som, "Jeg har noen dårlige nyheter til deg", eller var det noe annet?

DAVID: Nei, nei (David ler høyt)! Bestefar er ikke sånn. Han hadde hendene i lommene, nikket mot bilen og sa, "Er du ok, gutt? Det er en stygg affære". For å være ærlig, tenkte jeg ikke engang noe over det på den tiden, bare tenkte liksom, å, bestefar! For å være rettferdig mot ham, dro han meg bort fra å se alt sammen, fortalte meg at jeg ikke ville se på det.

Og han hadde helt rett. Det var et skikkelig mentalt syn, som noe ut av en film. Galt som en hattemaker, det var det. Ok, det er der vi forlater David for øyeblikket. Jeg er klar over at jeg er treg med å få disse svarene ut til dere alle. Beklager det. Jeg skal prøve å få skrevet mer i løpet av påsken 🙂 Simon (og David) . . .

Annonse: READINGER KOSTER 1.500 kr. De er personlige, spesifikke og detaljerte. Jeg gjør et poeng av å skrive nøyaktig det jeg ser, jeg endrer det ikke på noen måte for at det skal være lettere å lese. Hver reading er lengre enn 2 A4-sider og tar minst to timer å skrive. Jeg gir hver reading den respekten den fortjener og den tiden den trenger, enten det er to timer eller seks.

Jeg har jobbet som synsk, medium og healer i nesten tretti år, jeg elsker det jeg gjør, og er stolt av det. Hvis du vil ha en reading, send meg en melding på Messenger, så tar vi det derfra. Hvis du føler deg modig, så Vipps til nummer 469 46 054, og send en melding til meg etterpå. Jeg jobber med hver reading i den rekkefølgen den mottas.

Jeg håper uken din går bra, Facebook-folkens! . . . . . ORIGINAL ENGLISH CONVERSATION. This post follows on from an earlier one where my (dead) friend David offered to answer your questions. You asked 29 pages of questions and blew my mind! Anyway, Here are more answers to the questions you asked. I will post a link to the original post in the comments.

Hi David! Do you know/understand/possibly learn from someone on the other side that you will die just before it happens? (Mona F.) SIMON: Morning, mate! So here we are again, I’ve been looking forward to chatting, but time hasn’t been on my side. Getting straight down to business, did you get any idea that you were going to die?

Did someone tell you, or did you get a feeling about it? DAVID: Yeah, I don’t know about that. I didn’t know anything about what was going to happen until it all started. You know when you get that sudden bang of adrenaline and your eyes go wide and you are totally focused on everything, well I got that. But I didn’t have time to think about anything.

I did think, “F**k!” and then that was it, lights out, until I woke up. So, no, I didn’t get any idea that I was actually going to die, no. SIMON: What do you mean, “until I woke up”? DAVID: Well yeah, I woke up! You know what I mean. Lights out, nothing. As far as I was concerned I was in a (car) crash and was unconscious.

And then I woke up, but I wasn’t in my car, I was standing on the hard shoulder (side of the motorway) looking at the wreck. It was a bit surreal to be honest. I thought, bloody hell, what a mess. It was like someone had taken a giant tin opener to my car and thrown all the bits everywhere. SIMON: So you didn’t get any idea that you were going to die, you didn’t get an ominous feeling earlier in the day that something was going to happen, no dead friends or relatives telling you anything, nothing like that?

DAVID: Nope, sorry mate. Don’t get me wrong, there are people who do know it’s going to happen, like Peter, you know, Alex’s Dad. He knew it, he kept saying it, and his missus kept praying for him. It didn’t help though, did it! SIMON: This leads us nicely onto a question asked by Toril SD: When a person dies very suddenly, for example in an unexpected accident, does the soul understand that it is dead right away, or is it "hanging back" before it realizes what has happened and moves on to the other side?

DAVID: Right, well, it’s different for everyone. In my case it was a bit of both, it’s like you’re there, but you’re not there. You see what’s going on but you’re not really part of it. Like, I knew something was up when I saw Grandad Arthur standing on the verge (the edge of the motorway). But even so, yeah, I felt like I was a bit stuck, I kept thinking stupids things like, oh I better tell the cops not to ring my missus, because she’d be fretting (worried) if she got a call from them.

And I thought it was a bit bloody cheeky that none of the paramedics wanted to speak to me (David laughs). I was in proper shock, man! Oh yeah, and I kept thinking that I must get my (golf) clubs out of the back before they take the car away. It’s stupid when you think about it. SIMON: You said it is different for everyone.

So some people know straight away that they are dead, and others take a bit longer? DAVID: Yeah, that’s it. Everyone’s different. Everyone knows, yeah, that they’re dead, in the end. It’s not like you don’t notice. And I think it depends who you have coming to tell you that you’re dead. I guess that’s why it’s someone you know.

It is a bit of a shock, like. Some folk really cling on to life right at the end, I’ve seen it. Dying ain’t difficult mate, but when they hold on too tight at the end. . . nah, it’s better to go with the flow. But it takes all sorts, yeah. You never met my Grandad, he hated golf, didn’t see the point. He didn’t even like cricket!

SIMON: I’m curious, what did your Grandad say when you saw him? Was it like, “I’ve got some bad news for you”, or was it something else? DAVID: Nah, nah (David laughs loud)! Grandad’s not like that. He had his hands in his pockets, nodded at the car and said, “You alright, Lad? That’s a nasty business”. To be honest, I didn’t even think anything of it at the time, just thought like, oh, Grandad!

To be fair to him, he did pull me away from seeing it all, told me I didn't want to be gawping at it. And he was spot on. It was a right mental sight, like something out of a film. Mad as a box of frogs, it was. Okay, that’s where we will leave David for the moment. I am aware that I am slow at getting these answers out to you all.

Sorry about that. I will try to get more written during Easter 🙂 Simon (and David) . . . Annonse: READINGER KOSTER 1,500kr. De er personlige, spesifikke og detaljerte. Jeg gjør et poeng av å skrive nøyaktig det jeg ser, jeg endrer det ikke på noen måte for at det skal være lettere å lese. Hver reading er lengre enn 2 A4-sider og tar minst to timer å skrive.

Jeg gir hver reading den respekten den fortjener og den tiden den trenger, enten det er to timer eller seks. Jeg har jobbet som synsk, medium og healer i nesten tretti år, jeg elsker det jeg gjør, og er stolt av det. Hvis du vil ha en reading, send meg en melding på Messenger, så tar vi det derfra. Hvis du føler deg modig, så Vipps til nummer 469 46 054, og send en melding til meg etterpå.

Jeg jobber med hver reading i den rekkefølgen den mottas. Jeg håper uken din går bra, Facebook-folkens!