Jeg spurte en død mann hva han ville gjort annerledes om han kunne levd…

Jeg spurte en død mann hva han ville gjort annerledes om han kunne levd livet sitt igjen, vel vitende om det han nå vet om liv og død. For dere som ikke vet det, så har jeg skrevet noen innlegg om en gammel venn av meg, David. David og jeg vokste opp sammen i Manchester, England, men i 2005 døde han i en bilulykke. Det er den korte versjonen, hvis du er interessert i den lengre versjonen, gå tilbake tre eller fire innlegg, så finner du mer om ham.

Nå og da spør jeg David om hans tanker og følelser om spørsmål dere (vakre Facebook-folk) stiller ham. I dag, på en egoistisk måte, stilte jeg ham et eget spørsmål. Hva ville du gjort annerledes om du kunne levd livet igjen, vel vitende om det du vet nå? Dette er en kort versjon av hvordan samtalen vår gikk. . . DAVID: Det er lett, kompis, jeg ville ikke krasjet bilen min!

SIMON: Ja, ja, glem alt det. Glem familien din også. DAVID: Herregud, kompis! Ok, her er noe jeg ville endret. Jeg ville fulgt noen av de sprø ideene jeg pleide å ha. Husker du "En ordentlig kopp, hæ"? Jeg ville åpnet min egen nord-engelske tesalong i London. Hæ, jeg hører deg le, men jeg var skikkelig inne i den ideen i evigheter.

Men jeg avfeide den som en sprø tanke, men nå er det liksom, hvorfor ikke? Hva hadde jeg å tape? SIMON: Jeg husker det veldig godt. Du holdt kjeft om det, det var som om du trodde du var Gordon Ramsey i te-verdenen, eller noe sånt. DAVID: Eller som den gangen jeg nesten kjøpte den gamle Enfielden (motorsykkel)! Se for deg deg og meg som raste opp og ned Cat & Fiddle! (vakker åpen vei med en pub på toppen av en bakke).

Det er det jeg ville gjort, kompis, sånne ting. SIMON: Jeg skjønner deg! DAVID: Og jeg ville fått meg en hund. SIMON: Hva? Du hatet hunder! DAVID: Neida, kompis, jeg likte bare ikke din 😅 Den greia var enorm, den dyttet meg av sofaen! (Jeg hadde en newfoundlandshund, og hun var veldig stor). SIMON: Hva med selve livet, er det noe du ville endret i større skala?

DAVID: Nå spør du. . . Jeg tror jeg ville valgt å ha et liv, ikke en jobb, hvis du skjønner hva jeg mener? Jeg ville definitivt roet ned litt, tatt mer tid til bare å være. Gått turer i fjellet med min nye hund. . . Husker du det malekurset jeg sendte Sarah på? Det ville jeg gjort, bare for meg selv, ikke vist noen hva jeg malte eller noe.

Og jeg ville brukt mer tid på bare å tulle rundt med Emily (datter), bygge teite Lego-slott og fortelle henne teite historier om hvor dårlig innflytelse onkel Simon er 😅. SIMON: Hun ville ikke trodd deg. DAVID: Her er noe jeg definitivt ville gjort. Jeg ville vært modigere, tror jeg. Nei, nei, hør på meg. Jeg ville tatt flere sjanser, selv om det virket litt dumt der og da.

Å tape noen få pund eller gjøre meg selv til latter virker ikke så ille nå, vel, ikke herfra uansett. SIMON: Være modigere, det er interessant. Jeg så deg aldri som noen som holdt seg tilbake. DAVID: Vel, du vet hvordan det er. Det er bare ikke nok tid til å tenke for mye over noe. Hvis du skal gjøre det, må du bare gjøre det.

Når du lever, antar du at du har all verdens tid, og det har du ikke. SIMON: Ingenting av det du har nevnt har noe med jobb å gjøre. DAVID: Er du gal! Jeg jaget salgsmål og møter, og for hva!? Hvis jeg hadde sjansen, ville jeg gjort en jobb som betalte meg det jeg trengte, men ikke stjal mer av min tid eller energi enn jeg var villig til å gi.

Hør her, det er en stor greie her borte om hvordan dere kaster bort livene deres på å gjøre ting slik at dere slipper å se dere selv i speilet. Unnskyldninger etter unnskyldninger. . . SIMON: Stopp! Det tar vi en annen gang. DAVID: Hør her, kompis, det er så mye jeg ville gjort annerledes, men det koker liksom ned til å stoppe opp og legge merke til hva du har, ja?

Ingenting av det handler om jobb, det handler om alt annet. Det er de små tingene, forventningen om en god curry, å krølle seg sammen med kjerringa i sofaen, å komme seg bort noen timer med kameratene. Og å glede seg til å komme hjem etterpå. SIMON: Sakte ned, jeg må skrive dette ned. DAVID: Du er ok, kompis. Vet du hva jeg VILLE gjort, om jeg kunne?

Jeg ville lært noe nytt, som noe ingen andre hadde tenkt på, som å fly et biplan. Eller som å skrive den boka for tesalongen min – "En ordentlig kopp & et anstendig stykke, hæ?" (Jeg vet tittelen på denne boka fordi David snakket mye om den. Han bestemte seg for navnet på boka før han visste hva som skulle være i den). Inni ville det handle om den rette måten å trekke teen på, ikke noe av det svake, vassen greiene.

Og så et kapittel for hver kake du kan dyppe og dyppetider, du vet, før den faller. Skikkelig nord-engelsk visdom, den boka ville vært! SIMON: Ja, ja, jeg tror du lar deg rive litt med. Dette innlegget er allerede for langt, og jeg har ikke spurt deg om hvorfor du tror levende mennesker ikke gjør disse tingene. Hvorfor vi ikke kjøper motorsykkelen, åpner tesalongen osv.

Du og jeg kan prate om disse tingene i helgen, og jeg legger svarene dine som et annet Facebook-innlegg. Men for nå vil jeg si takk for alt. . . Annonse: READINGER KOSTER 1,500kr. De er personlige, spesifikke og detaljerte. Jeg gjør et poeng av å skrive nøyaktig det jeg ser, jeg endrer det ikke på noen måte for at det skal være lettere å lese.

Hver reading er lengre enn 2 A4-sider og tar minst to timer å skrive. Jeg gir hver reading den respekten den fortjener og den tiden den trenger, enten det er to timer eller seks. Jeg har jobbet som synsk, medium og healer i nesten tretti år, jeg elsker det jeg gjør, og er stolt av det. Hvis du vil ha en reading, send meg en melding på Messenger, så tar vi det derfra.

Hvis du føler deg modig, så Vipps til nummer 469 46 054, og send en melding til meg etterpå. Jeg jobber med hver reading i den rekkefølgen den mottas. Jeg håper uken din går bra, Facebook-folkens! ENGLISH - ORIGINAL TEXT I asked a dead man what he would do differently if he could live his life again, knowing what he now knows about life and death.

For those of you who don’t know, I have been writing a few posts about an old friend of mine, David. David and I grew up together in Manchester, England, but in 2005 he died in a car crash. That is the short version, if you are interested in the longer version, go back over three or four posts and you will find out more about him.

Now and then, I ask David for his thoughts and feelings on questions you (beautiful Facebook people) ask him. Today, in a selfish way, I asked him a question of my own. What would you do differently if you could live life again, knowing what you know now. This is a short version of how our conversation went. . . DAVID: That’s easy, mate, I wouldn’t have crashed my car!

SIMON: Yeah, yeah, forget all that. Forget your family also. DAVID: Blimey mate! Right, so, here’s something I would change. I would chase some of those mad ideas I used to have. Remember “A proper brew, eh”? I would have opened my own, northern tea shop in London. Eh, I can hear you laughing, but I was well into that idea for ages.

But I brushed it off as a mad thought, but now it’s like, why not? What would I have to lose? SIMON: I remember that very well. You wouldn’t shut up about it, it was like you thought you were Gordon Ramsey of the tea world, or something. DAVID: Or like the time I nearly bought that old Enfield (motor bike)! Imagine you and me bombing up and down the Cat & Fiddle! (beautiful open road with a pub at the top of a hill).

That’s what I would do, mate, stuff like that. SIMON: I hear you! DAVID: And I would have got a dog. SIMON: What? You hated dogs! DAVID: Nah, mate, I just didn’t like yours 😅 That thing was massive, it pushed me off the sofa! (I had a Newfoundland, and she was very big indeed). SIMON: What about life itself, is there anything you would change on a bigger scale?

DAVID: Now you’re asking. . . I think I would choose to have a life, not a job, if you know what I mean? I'd definitely slow down a bit, take more time to just be. Go for walks in the mountains with my new dog. . . Remember that painting course I sent Sarah on? I’d do that, just for me, not show anyone what I painted or anything.

And, I’d spend more time just messing about with Emily (daughter), building daft Lego castles and telling her daft stories about how bad an influence her uncle Simon is 😅. SIMON: She wouldn’t believe you. DAVID: Here’s something I would definitely do. I’d be more brave, I reckon. No, no, hear me out. I’d take more chances, even if it seemed a bit daft at the time.

Losing a few quid or embarrassing myself doesn’t seem so bad now, well, not from here anyway. SIMON: Be more brave, that’s interesting. I never saw you as someone who held himself back. DAVID: Well, you know how it is. There’s just not enough time to think too much about something. If you’re going to do it, you’ve just got to do it.

When you’re alive, you assume you’ve got all the time in the world, and you haven’t. SIMON: None of what you have mentioned has anything to do with work. DAVID: Are you mad! I chased sales targets and meetings and for what!? If I had the chance, I would do a job that paid me what I need, but didn’t steal any more of my time or energy than I wanted to give.

Right, so there is a big thing over here about how you lot waste your lives doing things so you don’t have to face yourselves in the mirror. Excuses after excuses. . . SIMON: Stop! We will deal with that at another time. DAVID: Look mate, there’s so much I would do differently, but it kind of all comes down to stopping and paying attention to what you’ve got, yeah?

None of it is about work, it’s all about everything else. It’s the small stuff, the anticipation of a good curry, curling up with the missus on the sofa, getting away for a few hours with your mates. And, looking forward to getting home afterwards. SIMON: Slow down, I’m having to write this down. DAVID: You’re alright, mate.

Do you know what I WOULD do, if I could? I would learn something new, like something no one else thought of, like how to fly a biplane. Or like, write that book for my tea shop - "A Proper Brew & A Decent Slice, Eh?" (I know the title of this book because David talked about it a lot. He decided on the name of the book before he knew what would be in it).

Inside, it'd be all about the right way to mash your tea, none of that weak watery stuff. And then a chapter for every cake you can dunk and dunking times, you know, before it drops. Proper northern wisdom, that book would be! SIMON: Yeah, yeah, I think you are getting a little carried away. This post is already too long and I haven’t asked you about why you think living people don’t do these things.

Why we don’t buy the motorbike, open the tea shop, etc. You and I can chat about these things during the weekend and I will put your answers as another Facebook post. But for now, I will say thanks for everything. . . Annonse: READINGER KOSTER 1,500kr. De er personlige, spesifikke og detaljerte. Jeg gjør et poeng av å skrive nøyaktig det jeg ser, jeg endrer det ikke på noen måte for at det skal være lettere å lese.

Hver reading er lengre enn 2 A4-sider og tar minst to timer å skrive. Jeg gir hver reading den respekten den fortjener og den tiden den trenger, enten det er to timer eller seks. Jeg har jobbet som synsk, medium og healer i nesten tretti år, jeg elsker det jeg gjør, og er stolt av det. Hvis du vil ha en reading, send meg en melding på Messenger, så tar vi det derfra.

Hvis du føler deg modig, så Vipps til nummer 469 46 054, og send en melding til meg etterpå. Jeg jobber med hver reading i den rekkefølgen den mottas. Jeg håper uken din går bra, Facebook-folkens!