Hei hei, sommerens Facebook-folk, Jeg pratet med en kjent medium i…

Hei hei, sommerens Facebook-folk, Jeg pratet med en kjent medium i morges, ikke bekymre dere, jeg skal ikke name-droppe, men det er sannsynlig at dere har hørt om ham. Vi gikk begge på det som kanskje er det mest prestisjefylte college for utvikling av psykiske og spirituelle (mediumske) studier, og siden den gang har vi holdt kontakten.

Nei, jeg henger ikke med kjendis-typer, det passer ikke for meg. Men min venn gjør absolutt det, han elsker alt det glitrende glamouret . Under vår samtale nevnte han for meg at den eneste grunnen til at han gikk på akkurat det college var på grunn av renomméet, det var alt. Han ville kunne skryte av navnet når han var tilbake i USA.

Uansett, det fikk meg til å tenke, hva fikk jeg ut av colleget,hva lærte jeg egentlig? Hmmmmmmm. . . Sannheten er at jeg lærte én ting, bare én, og det er først etter mange år at jeg innser hvor nyttig den ene tingen var. Vårt college var en skikkelig blanding av evner, noen hadde utrolige healingevner, andre var veldig gode mediumer (folk som kan snakke med de døde) og andre bare flakset rundt og prøvde å finne ut hva de kunne og ikke kunne gjøre.

Jeg har aldri vært en god student, jeg er for anarkistisk. Jeg stiller vanskelige spørsmål, sier feil ting, antar at jeg vet best, dere vet typen - en pain in the ass. Mer enn noe annet, gjør jeg opprør mot hele "min måte er den rette måten” å undervise på, spesielt når jeg også blir fortalt at jeg vil bli vurdert til slutt.

Det er alltid mer enn ett svar på ethvert spørsmål, og mange måter å få disse svarene på. Faktisk er det konklusjonen jeg kom til om tiden min på college. Det jeg lærte var at deres måte ikke var den eneste måten, og det var definitivt ikke den rette måten for meg. Selvfølgelig var min måte den rette måten . Men så var også min venns måte den rette måten, og det samme var alle andres som gjorde det vi gjorde.

Det er et engelsk uttrykk som sier at det er mange måter å flå en katt på. Det er en merkelig ting å si, og jeg vet ikke hvor det kommer fra, men poenget her er at hvis du finner en måte å gjøre noe på, og det fungerer for deg, så er det riktig for deg. I motsetning til lærerne på universitetet betyr det ikke at du har DEN rette måten, du har bare én av de rette måtene.

Måten jeg healer mennesker på fungerer bra for meg, og jeg lærer andre hva jeg gjør. Men! Jeg er også klar over at dette er min måte å heale mennesker på, andre mennesker har andre måter. I denne fantastiske og rare verdenen vi lever i, er det viktig å huske at ingen har monopol på læring, selv om de kanskje tror det. Det er en million måter å lære det du vil mestre på, men den beste måten er å "gjøre".

Start et sted, vær nysgjerrig og la deg selv suge til deg alle bitene som er nyttige for deg og la være med bitene som ikke er det. Å lære å heale mennesker er det samme. Det er også det samme for å bygge intuisjonen din, lese mennesker og situasjoner psykisk, snakke med dyr, døde mennesker, åndelige guider/hjelpere. . . . listen fortsetter og fortsetter.

Det er mennesker som kan hjelpe deg, men de har aldri alle svarene, spesielt når de sier at de har det. Den beste måten å lære noe på er å bare gjøre det, gjøre den tingen. Ellers kan du bruke all entusiasmen din på å bli overveldet av alle menneskene som forteller deg hvordan du skal gjøre det, og aldri faktisk gjøre det selv.

Smil til tre forskjellige mennesker du ikke kjenner i dag. Like tiltrekker like.