Hei folkens Jeg tenkte jeg skulle gjøre noe litt annerledes og gi dere…

Hei folkens Jeg tenkte jeg skulle gjøre noe litt annerledes og gi dere et lite innblikk i hva som skjer når jeg jobber med en reading. Det er kanskje ikke akkurat det du forventer. . . eller kanskje det er det. Det første jeg gjør når jeg skal starte en reading er å prokrastinere. Ja, det er ikke så sexy eller spesielt smart å si, men det er sannheten.

Det er ikke det at jeg ikke vil starte readingen, men selv etter å ha jobbet med tusenvis av dem, bekymrer jeg meg fortsatt for at jeg ikke skal klare å svare på mottakerens spørsmål. Dette er ikke så rart som det høres ut. Nesten ingen av opplysningene jeg skriver kommer fra meg, de kommer fra andre steder, hjelpere, vanlige døde mennesker, levende personer jeg leser, og ved å lese energien i en situasjon.

Ingen av disse tingene er noe jeg har kontroll over, så før jeg setter pennen til papiret, bekymrer jeg meg for at det ikke vil være noe der. . . ingenting for meg å føle eller ingen å kontakte. Ok, dette har aldri skjedd, det har alltid vært noen som har ventet på meg, eller en energi å starte med, men likevel, fordi jeg ikke har kontroll over det, bekymrer jeg meg for at det ikke vil være noe/noen der.

Kontrollfreak!? Når jeg først klarer å komme meg over den bekymringen og slutter å tulle, skriver jeg vanligvis noe som: Hei Simon, og takk for at du bestilte en reading. Jeg har lest gjennom din. . . Når jeg kommer så langt, er jeg allerede i "mellomrommet" hvor jeg møter åndeverdenen og henter all informasjonen jeg trenger.

Jeg forteller alle at en reading tar omtrent 90 minutter, men i sannhet er det altfor lett å gå seg bort i den, og det er ikke uvanlig at jeg skriver i tre timer - det er derfor noen av readingene ikke er den ene A4-siden jeg annonserer med, men kan konkurrere med Tolstojs Krig og fred - ikke fortell dette til Mrs. Milton-Jones, hun mener allerede at tidsstyringen min trenger forbedring.

Uansett, når jeg først kommer inn i readingen, opplever jeg at informasjonen kommer til meg mye raskere enn jeg kan skrive, og det blir nødvendig å filtrere ut hva som er nyttig og hva som ikke er det. Videre, hvis jeg prater med en avdød venn eller et familiemedlem til noen, er det ikke slik at de bare svarer på spørsmålene klienten min har stilt og så drar.

De liker å prate om alt mulig, mye! Jeg er en høflig engelskmann (det er et faktum og kan ikke diskuteres), og som sådan synes jeg ikke det er lett å bare kutte dem av. Så selv om det kan se ut som om jeg dagdrømmer eller stirrer på en blank vegg, er jeg vanligvis dypt inne i en diskusjon med noen. For å gjøre en lang historie kort, så fullfører jeg alltid en reading, selv om det tar mye lengre tid enn det burde.

Uansett hvilke spørsmål som legges foran meg, blir jeg alltid dratt inn i detaljene og historiene bak dem - mennesker er fascinerende! Faktisk, jo rarere og mer bisarre spørsmålene er, jo mer interessante er de. Tips: Hvis du noen gang bestiller en reading, ikke hold deg selv tilbake når du stiller spørsmål. Jeg har sett, hørt og følt det meste, og blir sjelden overrasket over hva folk spør om.

Hvis det er noe du tenker på, spør meg, hvis det bekymrer deg, fortell meg det, hvis du synes det er for uanstendig, tenk på nytt. Jeg har jobbet med mordere og sosiopater, folk som ønsker seg en affære og de som blir bedratt, bønder som sørger over tapet av et dyr og barn som sørger over tapet av en forelder. Det eneste dumme spørsmålet er det som ikke blir stilt.

Vel, dere fantastiske Facebook-folk, det ble nok en lang post, beklager det. Men for dere som klarte å komme så langt, takker jeg for at dere gjorde det. Readingene jeg jobber med føles personlige og private, selv for meg, og det er slik jeg behandler dem. Jeg deler aldri informasjon, aldri, men det er alltid opp til deg om du gjør det eller ikke.

Din reading, dine regler.