Dette er et glimt inn i et personlig minne

Dette er et glimt inn i et personlig minne... Du synes kanskje dette er skummelt eller i hvert fall veldig rart. Men for meg var det trøstende. Mitt tidligste minne er av å ligge i sengen og ha en mann sittende ved enden av den. Han var høy, slank og hadde litt skjeggstubb i ansiktet. Han hadde på seg en gammel bomullsskjorte uten krage, en vest og en tykk, tung, svart frakk.

Han hadde en bredbremmet hatt som han aldri tok av, og i venstre hånd holdt han et tykt tau som var båndet til en liten terrier som satt ved føttene hans. Denne mannen satt ved enden av sengen min hver kveld, uten unntak. Det er det eldste minnet jeg har og kanskje mitt lengste varige inntrykk. Mannen var aldri der når foreldrene mine la meg, men så snart de forlot rommet, var han der.

Han gikk ikke inn i rommet, han dukket bare opp ved enden av sengen. Hvis jeg ikke så på, visste jeg at han var der fordi jeg kunne føle sengen bevege seg når han satte seg. Jeg kunne også høre bevegelsen av klærne hans og hans sakte, tunge pust. Noen ganger kunne jeg lukte ham, en blanding av klær fuktet av regn, gammel håndrullet tobakk (tobakken, ikke røyken), gjørme/jord og den typen lukt en voksen har når du klemmer dem som barn.

Hver kveld satt denne mannen der, uten å bry seg så mye om meg. Men han vendte hodet for å se på meg og sa "sov nå", så det gjorde jeg. Det var alt han sa. Når jeg våknet om morgenen, var han borte. Hvis jeg våknet om natten, satt han fortsatt der, og han sa "sov videre", så det gjorde jeg. Dette var en daglig rutine for meg til rett etter at jeg var tolv år gammel.

Det var ikke skummelt å ha ham der, det føltes trøstende. Jeg likte at han var der og passet på meg, jeg følte meg trygg, ikke alene. Foreldrene mine var veldig konservative og ville ikke at jeg skulle snakke om det med noen. Mor var litt nysgjerrig på ham, men jeg husker ikke at hun noen gang spurte så mye. Jeg tror de trodde jeg innbilte meg det hele, det var nok den enkleste og mest logiske konklusjonen å komme til for dem.

Når jeg ser tilbake, prøver tankene mine å konstruere alle slags forklaringer på hva jeg opplevde, men ingen av dem føles riktig. På et tidspunkt, for omtrent tjue år siden, innså jeg at mannen sannsynligvis var en hjelper eller guide, og at han bare passet på at jeg hadde det bra. Jeg kunne fortelle deg mye om mannen, om hvor alvorlig han var, hva han gjorde når jeg var syk, hvor mørke øynene hans kunne bli noen ganger, og mye mer.

Men jeg tror ikke det er nødvendig, jeg tror du forstår bildet. Jeg ønsket å dele dette med deg, ikke av noen spesiell grunn, men fordi han har vært i tankene mine i det siste. Når jeg lever livet som jeg gjør, finner jeg det viktig å legge merke til de små tankene, følelsene og påvirkningene som kiler ved kantene av oppmerksomheten din.

Så, i tråd med nyttårsforsettet jeg lagde denne uken har jeg latt intuisjonen min styre avgjørelsen om hva jeg skal skrive om, hva jeg skal dele. Jeg håper dette minnet vekker noe i noen av dere, et eller annet sted. Hvis det gjør det, er du kanskje grunnen til at intuisjonen min ønsket at jeg skulle dele det. God søndag alle sammen, nyt resten av helgen Simon Annonse: Readinger koster 1500kr.

De er personlige, spesifikke og detaljerte. Jeg gjør et poeng av å skrive nøyaktig det jeg ser, jeg endrer det ikke på noen måte for at det skal være lettere å lese. Hver reading er lengre enn 2 A4-sider og tar minst to timer å skrive. Jeg gir hver reading den respekten den fortjener og den tiden den trenger, enten det er to timer eller seks.

Jeg har jobbet som synsk, medium og healer i nesten tretti år, jeg elsker det jeg gjør og er stolt av det Hvis du vil ha en reading, send meg en melding på Messenger, så tar vi det derfra. Hvis du føler deg modig, så Vipps til nummer 469 46 054 og send en melding til meg etterpå. Jeg jobber med hver reading i den rekkefølgen den mottas.